Feilslutning om offentlig eiersksp

Posted: januar 18, 2010 in Samfunn, Verdiskapning
Tags: , , , , , ,

Fredag leverte jeg endelig preliminary thesis’en min. Denne besto i stor grad av en omfattende article review. Fra denne og en del annen artikkellesing på BI så er det et par ting som slår meg (slike tanker kan jeg nok takke min veileder for at jeg har).

For det første så er den en del akademikere som tar for litt for lett på de når de skal lage statistiske modeller. De ender da opp med unøyaktige målinger eller måling av noe annet enn de påstår. I tillegg eller alternativt så er det en del som tar lett på resultatene fra de statistiske analysene sine, og tilskriver dem egenskaper de ikke har.

Statistikk kan i svært liten grad bevise noe som helst. Det kan avkrefte hypoteser og gi indikasjon på relasjoner. Men positivt påvise et årsaksforhold er det verre med. Statistikk tar heller ikke høyde for om forklaringsvariablene som er valgt er riktige. Statistiske modeller ser kun på tallene – derfor er det forskerens eller analytikerens rolle å se på resultatene i sammenheng med alt annet og uttale seg med varsomhet.

Det bringer meg over på det jeg skulle skrive om nemlig offentlig eierskap sin effekt på investoravkastning. Nordea Investement Management har gjennomført en analyse der de har funnet at børsnoterte selskaper hvor staten har en eierandel har gitt eierne dobbelt så stor avkastning som andre selskaper på børsen de siste 10 årene. Det er da en del som har tilskrevet egenskapene ved offentlig eierskapsutøvelse denne meravkastningen. Da tror jeg man går i fellen som en del av akademikerne nevnt ovenfor går i.

Jeg tror det er mye mer sannsynlig at det er bedriftenes egenskaper og ikke ikke eierskapsutøvelsen som er grunnlaget for denne fortjenesten.

De børsnoterte bedriftene som staten har eierskap i er i stor grad tidligere monopoler eller offentlige etater. Disse bedriftene har derfor enten en lukrativ tilgang til verdifulle råvarer (Statoil) eller er den største aktøren i markedet innenfor verdinettverket (Telenor og DnBNor). Disse selskapene har med andre ord særlig gode forutsetninger for å gjøre det bra.

Nå husker ikke jeg, men jeg har jo hørt historier om at det fort kunne ta opptil et år fra man bestilte telefonlinje fra televerket til du faktisk var oppe og kunne ringe hjem til mamma. I dag kan man kjøpe en telefon og begynne å ringe i løpet av minutter. Det er i alle fall en indikasjon på at det ikke er det offentlige eierskapet som er nøkkelen til suksess.

Jeg tror nok det heller er de disiplinerende effektene fra konkurranse kombinert med disse lukerative markedsposisjonene som legger grunnlag for meravkastningen enn det offentlige eierskapet. Uansett er det vanskelig å komme til konklusjonen at offentlig eierskap er effektivt og god for økonomien. Det viktig at verdiskapning en kommer fra gjennom privat sektor og at staten finansieres via skatter og avgifter.

Problemet er nemlig at staten ender enten opp med å komme i situasjoner der den enten blir en dårlig eier eller en dårlig forvalter når den type spørsmål krasjer.

Advertisements
Kommentarer
  1. Yosh sier:

    Finnes det noen annerkjente gode internasjonale undersøkelser om dette? Om eierskapet er statlig / blanding / privat faktisk har noen påvirkning på resultatet overhodet?

    Jeg sitter med en følelse av at i Norge av at vi (pga oljedop og latskap) tror at statlig eierskap sikrer suksess, og at «statlig satsing» kun betyr statlig eierskap. Mye prat om nye (kunnskapsintensive) næringer uten at man tar innover seg at det viktigste da er å se på utdannelsen. Amerikanerne kom ikke først til månen ved å (bare) gi mye penger til NASA, men ved en gigantisk satsing på realfag gjennom hele skole/universitets-vesenet, som de siden har nytt godt av i andre næringer (enginering, software +++). Mens vi i Norge tror vi bare kan kjøpe oss ut av det med litt penger i statlig eierskap, og skattebetalerne/innbyggerne/fremtidige pensjonister tar tapet hvis investeringen er dårlig. Det blir for mye bry å gjøre noe med rammevilkårene til næringslivet eller en mer krevende utdannelse.

  2. Hei, Yosh.

    Det er ganske lite forskning som er gjort på området og spesielt når det gjelder offentlig eierskap. Det henger sammen med at forskningsfeltet i seg selv ganske ungt (corporate governance), kun 10-15 år gammelt.

    Noe er gjort i forhold til offentlige pensjonsfond og liknede. Der det offentlige i stor grad blir sett på som en institusjonell finansaktør. Fordelen med disse er at de har gode kunnskaper, er profesjonelle og har tekniske ressurser til rådighet, men problemet at de i liten grad passer på pengene internt i firma. De er ikke «deres» penger, og da blir det ikke forvaltet like omsorgsfullt. Eksempelvis så er eierskapsforvaltningsavdelingen til Norges Bank veldig ny (tror den ble opprettet i 2005). Så det å utvikle selskapene man eier og ha skikkelig kontroll med hva ledelsen gjør er ganske nytt for institusjonelle aktører (forøvrig både offentlige og private).

    Når det er staten som eier så blir det nevt at det er positivt at den ikke blander seg med driften av selskapet. Det er riktig når det gjelder politisk motivasjon for å blande seg, men det er positivt om eiere blander seg i forhold til å kontrollere og assistere ledelsen. En lat eier er den dårlig eier. Når det gjelder den norske staten så blander nok den seg mer pga. politisk motivasjon enn på grunn av verdimaksimering eller ansvarlig kontroll av eiendelene (altså blander den seg negativt og ikke positivt).

    Øyvind Bøhren er blant de ledende i Norge innenfor fagfeltet og svarer sikkert på en direkte hennvendelse.

    Når det gjelder andre ansnitt, så er jeg veldig enig med deg!

    Takk for at du kommenterte.

    Mvh
    Nicolai

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s