Arkiver for mars, 2010

Reklamer

NRKBeta har i dag et veldig godt innlegg om den store nye utviklingen innenfor sosiale medier nemlig lokasjonsbaserte tjenester. Tjenester som gjøre at du kan bruke sosiale medier til å ikke bare fortelle hvem du er og hva du gjøre, men også hvor du er. Det går kort fortalt ut på at man via gps og program på smarttelefonen sin oppdaterer vennene sine på hvor du her. Det kan også brukes som et slags spill eller informasjon. Programmer som eksisterer i dag er Foursquare og Gowalla, men vil du lese mer så anbefaler jeg som NRKBeta sin artikkel.

I en tid hvor Datalagringsdirektivet er en het potet, så er det mange som reagerer på utviklingen av denne type tjenester. Overvåkningssamfunnet er et gjenntagende ord i debatten. Dreier er virkelig lokasjonsbaserte tjenester og DLD seg om det samme? Nei, men det er en nyanse om ikke er så lett å se.

Da jeg var summer intern hos Accenture i sommer så hadde vi et foredrag med Kirsti Kierulf som lederes deres innovasjonsavdeling. Hun snakket om et samfunn hvor operatørene og levereandørene man forhold seg til i dagliglivet i mye større grad enn i dag kunne dele informasjon om kundeforholdet ditt. Ved at disse får mer informasjon om deg kan de tilpasse seg dine behov og ønsker på en bedre måte. Dermed legges grunnlaget for at vi får et sømløst produkt og slipper å bruke tid på å oppgi samme informasjon om igjen og om igjen. På denne måten kan livene ditt bli enklere og vi kan bruke tid på det vi ønsker. Jeg stilte da spørsmålet om Georg Apenes ville være enig med henne om at dette ville være en god utvikling.

Hun svarte da at hele utgangspunktet måtte være individuelt samtykke, og at det dermed ikke er et personvernsspørsmål. Det samme kan man da si om lokasjonsbaserte tjenester. Disse er ikke noe problem fordi man frivillig oppgir informasjon om seg selv. Ønsker man ikke at folk skal vite hvor man er, vel, så opplyser man heller ikke om det. Men kan folk kontrollere seg selv???

For å ikke få kjeft av en tidligere foreleser så vil jeg starte med å definere hva jeg mener med teknologi i denne posten. Det jeg tenker på er det folk vanligvis tenker på når det gjelder teknologi; Software, PC, mobiltelefoner etc. Det man ofte glemmer er at nesten alt har en eller annen for for teknologi i seg eller ved seg eller basert på. Betong er en teknologi, gjødsel er en form for teknologi – til og med skriftspråk er en form for teknologi. Jeg skal uansett skrive litt om det man til daglig tenker på som teknologi.

Det jeg har tenkt litt på er om det vi tenker på i dag som teknologi begynner å bevege seg over i en form for teknologi som gjødsel og betong. Det begynner å bli så dagligdags og forstått at man ikke trenger «nerder» til å uttale seg om nyvinningene. De blir så selvsagte at det til og med kan bli feil at «nerder» uttaler seg. Fordi teknologien er blitt så konvensjonell at det ikke er det underliggende som er viktig, men mulighetene, bruksområdene og brukervennligheten som blir det viktige. Særlig er det lanseringen av Apples iPad og Google Wave som gjør at jeg har begynt å tenke på dette.

Apples iPad vet vi enda ikke om kommer til å bli en suksess eller ikke, men jeg er helt enig med HegnarOnline når de skriver at det ikke er den underliggende teknologien, men mulighetene som er viktig. Det blir spennende å se. Og det ser også ut som om Apple har skjønt dette, og snakket med drømmere og ikke «nerder» da de laget dette produktet.

Googles har i alle fall foreløpig feilet ganske hardt med Wave som de lanserte med stor brask og bram. Jeg tror nok en av grunnene til at det feilet var at de henvendte seg til feil publikum. Det var i stor grad «nerder» som fikk tilgang til betatestingen, men dette i stor grad er et produkt for studenter og folk i forretningslivet som jobber i team. Kanskje hadde utviklingen og dermed suksessen vært bedre om Google gikk mot denne bruker gruppen?

Hva tror du? Har «teknologi» begynt å modnes?