Posts Tagged ‘Kjønnskvotering’

Kvotekvinner og Maktmenn

Posted: januar 26, 2010 in Samfunn
Stikkord: , ,

I dag møtte jeg som vara i Likestillingsutvalget i Buskerud Fylkeskommune for første gang. Dette er et utvalg Høyre (med støtte fra FRP) har foreslått å legge ned i Fylkestinget. Ikke fordi vi er imot likestilling, men fordi likestilling må være en selvfølgelig del av alt arbeid i fylkeskommunen. For å stjele retorikk fra Henrik Syse så må likestilling være en ingrediens og ikke kun et krydder på toppen av arbeidet vi skal gjøre. Likestillingsarbeid er ikke noe som skal outsources til dette obskure utvalget.

Uansett, vi har ikke flertall i fylket og jeg er vara, og i dag møtte jeg og gjorde så god jobb som mulig. For å feire mitt første møte så skal jeg publisere en artikkel i kjønnskvoteringsdebatten. Både fordi jeg ikke har motivasjon til å skrive en artikkel om kjønnskvotering (ikke veldig politisk korrekt at folk med svamplegme skriver imot kjønnskvotering), men kanskje enda viktigere for å gjøre denne bloggen litt mer varierende så er denne artikkelen skrevet av Lene C. Westgaard aka. Frk. Anti-kvote Westgaard aka. Frk. Høyre. Dette er en veldig god artikkel som jeg anbefaler at dere lese:

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Kvotering er en kampestein av en intensjon, men den asfalterer like herlig den samme veien rett ned i varmen.

Kampen for kvotering er en kamp som knuser kvinner. Det er ikke likestilling å gi fordeler til det ene kjønn, det er diskriminering. Vi kvinner er faktisk ikke en ensartet gruppe, vi er individer, og bør ikke behandles som en saueflokk med én retning og én vilje. Det eneste vi har felles er noen fysiske attributter som absolutt ikke burde ha betydning i et styrerom, på et jobbintervju eller i en vurdering om hvorvidt vi bør få en studieplass eller ikke. Skal én gruppe kvoteres inn, må en annen gruppe diskrimineres ut.

I følge mange av mine mer radikale ”medsøstre”, er den eneste legitime forklaringen på skjevhet mellom kjønn i samfunnet generelt, og i toppstillinger i akademia spesielt, at menn i alle år, og fortsatt den dag i dag, konspirer for å holde oss kvinner nede. Løsningen er for dem svært enkel – kvotering.

Jeg kjøper ikke den.

Kvotering innebærer at fokus på kjønn opprettholdes, mens målet bør være det helt motsatte, nemlig at mennesker betraktes uavhengig av kjønn. Kvotering skaper presedens for at diskriminering er noe vi godtar, ja faktisk applauderer, bare vi mener å ha gode nok grunner.
Men hva skjer så når akademias yppersteprester, professorene, ansettes ut i fra fysiske forutsetninger, ikke kvalifikasjoner? Jo, det går utover studentene og kvaliteten på undervisningen som serveres. Studentene har krav på at faglige og pedagogiske vurderinger skal ligge til grunn når forelesere ansettes, ikke kjønn. Når man velger en fagretning og et studiested, er det viktig for en student at foreleserne er gode formidlere med høy faglig kompetanse. Jeg tviler på at mange studenter velger institusjon etter kjønnsfordelingen blant de ansatte. Det er fordi det er faget som står i sentrum – slik bør det også være i ansettelsesprosessen.

Enkelte hevder at kvinner innehar visse egenskaper som utfyller eller kompletterer sammensetningen i en arbeidsplass. Det er for øvrig det eneste legitime grunnlaget for å søke en likebalanse mellom kjønnene ved ansettelse. Problemet er, at kjønn definerer verken personlige egenskaper eller holdninger. Søker en arbeidsplass etter mennesker med andre verdier enn det de som allerede er ansatt har, er det jo personer med nettopp disse egenskapene man skal søke etter – ikke et bestemt kjønn.

Likestilling mellom kjønnene må bety at mennesker behandles uavhengig av kjønn, som for eksempel ved studieopptak og ansettelser. Debatten om kvotering til styrer avslører tydelig mangelen på debatt om prinsipper i samfunnet som helhet. Selv deler av Høyre, med Ansgar Gabrielsen i spissen, anså tvang som en god måte å endre holdninger på. Det bekrefter at det er på tide at noen tør å ta tak i de utfordringene vi har på dette området, sette de på dagsorden, og ikke bare pynte på med litt kvotering her og der fordi det gir oss god samvittighet og er i vinden akkurat nå. Kjønnskvotering gir kanskje utjevning, men det gir absolutt ikke likestilling.

Kampen om kvotering står mellom dem som vil forandre statistikk og dem som vil forandre holdninger. Er vi heldige vil tvangskvoteringen forandre statistikken, men aldri det som er virkelig viktig: Det underliggende problemet med holdninger til kvinner i slike posisjoner. Kanskje bidrar kvoteringen til å opprettholde nettopp de holdningene forkjemperne forsøker å rive ned? Man oppretter ikke likestilling gjennom politiske vedtak.

Holdningene er problemet, det er jo ikke plausibelt å hevde at ett kjønn er generelt overlegent det andre, og det er det svært få som gjør. Evolusjonen fremmer fordelaktige egenskaper, samtidig som den preserverer egenart, så når kvinnen er overlegen på ett felt, har gjerne mannen egenskaper på et annet. En god byttehandel som gjør at kjønnene utfyller hverandre.

Når du leser neste forskningsrapport, kanskje lagt frem av senter for kvinne- og kjønnsforskning, som fremhever de overlegne kvalitetene til et bestemt kjønn, siden 80-tallet som oftest kvinnen – tenk på hvorfor, og hva det annet kjønn fikk i byttehandelen.

Jeg tror forskjellen på evne og motivasjon mellom kjønnene er undervurdert i denne sammenhengen. Kvinner og menn har ulik motivasjon på ulike områder, men det betyr ikke alltid at evnene er ulike. Jeg mistenker at ”min” mann uproblematisk kan lære seg å ta med tomme toalettruller ut fra badet, tørke støv og stryke sine egne skjorter, det er motivasjonen det skorter på. Akkurat som jeg sannsynligvis uten problemer kan bli svært flink i mattematikk, eller lære meg å kjøre trailer – jeg har bare ikke lyst, for det interesserer meg ikke, jeg er ikke motivert. Et statlig regulativ vil ikke endre på det.

Affirmative Action, eller kvotering, brukes hyppig i mange tidligere britiske kolonier, fra USA til New Zealand. I New Zealand har såkalt positiv diskriminering/affirmative action ført til større rasehat og diskriminering sosialt. I USA har afroamerikanere som Ward Connerly, styreleder ved University of California i 12 år, og leder av American Civil Rights Institute, jobbet hardt for å innføre fargeblinde opptak til høyere utdanning. Dette ble innført ved UC i 1998, og førte til en økning i opptaket av grupper som tidligere ble sett på som «svake» og «hjelpetrengende». Connerly sier at hans kamp mot kvotering er basert på hans egen tid som student. Da han var student visste han at andre afroamerikanere på campus var sterke studenter, studenter som hadde jobbet hardt for å komme dit de var, og de nøt stor respekt i miljøet. I dag tror mange at om du er svart, har du fått hjelp til å komme dit du er, selv om du egentlig ikke fortjener det. Fordommene forsterkes av kvoteringen. Slike fordommer møter mange kvoterte kvinner i styrerommene rundt om i Norge, og fortsatt kvotering vil bare forsterke disse.

Man kan aldri avvikle én urettferdighet gjennom å innføre en ny, særlig ikke når intensjonen er å bygge opp en gruppe, som med kvotering snarere tvert i mot stakkarsliggjøres og brytes ned. En form for diskriminering fjerner ikke en annen, på samme måte som man ikke kan bekjempe krig med krig. For hva gjør at man velger en person inn i styret i sin egen familiebedrift, hva gjør at man ansetter akkurat den ene på et jobbintervju? Jo – det er kvalifikasjonene. Man vil at personen som velges eller ansettes skal gjøre en best mulig jobb, uavhengig av kjønn. Nedprioriteres kvinner fordi vi er nettopp kvinner, er det holdningene vi må komme til livs. De forsvinner ikke når man kaster ut en bedre kvalifisert mann av bedriften, de forsterkes.
Kvoteringen av kvinner legger til grunn at markedets mekanismer ikke passer for oss, «det svake kjønn» – at vi behøver særbehandling og utviklingshjelp, hvis ikke vil ”de tøffe gutta” konspirere mot oss, undertrykke og ekskludere oss.
Dette argumentet impliserer at vi har ulike evner, at kvinners evner for å klare seg ikke er like gode som menns. Her kommer motivasjonen inn igjen. Kvinner og menn, viser forskning, har omtrent like ”evner” når det gjelder sex. Menn er derimot mer motivert enn kvinner på dette området – mye mer motivert. Slik er det også i arbeidslivet. Over 80 % av de som jobber over 50 timer i uken, er menn. Motiverte menn.

Det fører oss fra sex, via motivasjon og over til likelønn. Ønsker vi å oppnå lik lønn for kvinner og menn, må vi få Stortinget til å vedta lik lønn for mindre arbeid, fordi vi kvinner jobber mindre. En behagelig tanke jenter, men så lenge vi ikke støtter ekstremistiske kvinnegruppers syn på menn, dessverre helt ugjennomførbar.

Samtidig som menn er overrepresentert i ledelsesposisjonene i samfunnet, glemmer fruene i røde strømper at menn også er overrepresentert i det nedre sjiktet. Menn er i overveldende flertall i fengsler, blant hjemløse og i farlige jobber. Over 90 % av de som mister livet i jobbsammenheng er menn. Vil kvinnene kvoteres inn der også? Menn tar generelt flere sjanser enn kvinner. Modige, vil de nok definere seg som, dumdristige, sier kvinnene bak. Resultatet som følger av dette er at menn oftere gjør suksess, samtidig som deres handlinger oftere ender med tragedie.

Det kan også spekuleres i om menn har en grunnleggende usikkerhet i sosiale sammenhenger, med bakgrunn i at menn har en noe annen sosial adferd enn kvinner. Menn har ofte flere, grunnere vennskap med andre, mens kvinner har færre og dypere forhold til sine venner. Det fører til at menn er sosialt sett mer usikre og urolige, og derfor har større sannsynlighet for å gjøre gale, onde eller heroiske stunts, som igjen fører til at de dør tidligere enn kvinner.

De har altså større spredning i livssituasjon. Vi kvinner ”safer”. Det fører til at vi ikke like ofte gjør det elendig i livet, men heller ikke fantastisk. Utvalget av kvinner helt i topp og helt i bunn er følgelig mindre.

For at kvinner virkelig skal kunne likestilles med menn må kvinner kvalifisere seg og få jobben de søker fordi de er best, enkelt og greit. Kvotering senker kvaliteten i mange styrer i dag, fordi gruppen av kandidater er for snever for mange av bransjene i næringslivet. Fire av fem nordmenn mener det er feil å kvotere kvinner inn i mannsdominerte yrker, og kvotering oppfattes av mange som grunnleggende udemokratisk. For meg innebærer kvotering først og fremst at fokus på kjønn opprettholdes, mens målet bør være det motsatte: at mennesker betraktes uavhengig av kjønn.

Kjønnskvotering gir utjevning, men neppe likestilling. For kvotering er i seg selv diskriminering – med et statlig godkjenningsstempel på. Det å være kvotert pga. sitt kjønn står i motsetning til det å bli betraktet som individ. Hensikten er riktignok å kompensere for annen diskriminering, men i virkeligheten gjør man ikke noe med denne diskrimineringen. Man bare dekker over symptomene. Uansett hvilken gruppe man ønsker å tildele spesielle kvoter, så nekter man individene i denne gruppen å bli anerkjent nettopp som individer. Vi kvinner tillegges ofte holdninger som vi ikke nødvendigvis har, samtidig som tilhørighet til en gruppe får større betydning enn våre personlige kvalifikasjoner. Det virker like provoserende på en sterk og dominerende kvinne i toppen av et stort konsern, som en sympatisk og omsorgsfull kvinne i et omsorgsyrke. Mange kvinner kan ha mer til felles med menn enn sine medsøstre nettopp fordi vi som individer er svært ulike.

Vi kvinner har faktisk bare én ting til felles, og det er at vi er kvinner.

Reklamer

Høyrekvinnene fortsetter sin kamp mot diskriminering og kvotering, og foreslår å gi foreldre full valgfrihet når det gjelder fordeling av fødselspermisjonen mellom mor og far. Dette er veldig viktig forslag hvis man bryr seg om grenser for politikk. Noen ting må befolkningen få lov å bestemme selv.

Det ser også ut som foreldre i Norge er drittlei av å ha brysomme og maktkåte politikere, som barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken, på kjøkkenet sitt. En måling utført av InFact for Verdens Gang viser at over halvparten av foreldre spurt er enige med Høyre. De ønsker å ta ansvaret for denne fordelingen, og Høyre har tillit til deres valg. Samfunnet har kommet lengre enn at vi må kvotere og fordele. La folk få friheten til å bestemme over eget liv! Tillit gir ansvarsfølelse.

Kanskje ikke så rart da at Høyre fosser frem på meningsmålingene.

I dag møtte medlemmene av Hovedutvalget for utdanningssektoren i Buskerud sammen for siste gang i år for å runde av året og ønske hverandre god jul. I tillegg så diskuterte vi selvsagt noen politiske saker. Som dere kan se av sakslisten så var det faktisk en ganske omfattende mengde saker. For det meste var vi (posisjonen og opposisjonen) ganske enige.

Spesielt vil jeg trekke frem en sak hvor vi både var enige og som er ganske spennende, og sannsynligvis viktig for en del og det er sak 72/09.

Sommerskole

Denne saken dreier seg i utgangspunktet om evaluering og videreføring av leksehjelptilbudet i Buskerud, men Det Norske Arbeidetpartiets fraksjonsleder Bjørn Tore Ødegården tok til ordet for at administrasjonen i fylket skulle utrede muligheten for blant annet sommerskole med påfølgende eksamen (prøveprosjekt med oppstart sommeren 2010). I tillegg ble de bedt om å tenke utover vanlig skoletid eks. lørdager for å bedre tilbudet for leksehjelp. Alt dette med mål om å gjøre skolegangen bedre og øke gjennomføringsgraden for elever i videregående opplæring. Dette er veldig bra fordi vi har en skremmende lav gjennomføringsrate i Norge (1 av 3 elever dropper ut av videregående skole, dog med en del statistiske skjevheter så er det urovekkende).

Jeg har veldig stor tro på sommerskole med etterfølgende eksamen. Dette er fordi det er en fryktelig stor andel av de elevene som ikke fullfører videregående opplæring på grunn av manglende bestått eksamen som egentlig er fryktelig nære å bestå. De mangler med andre ord kanskje bare et eller to fag. Ved at de kan få tilbud om sommerskole og ny eksamen kan disse hjelpes til å gjennomføre skolegangen sin på tilnærmet normert tid (de slipper i alle fall et år til på skolebenken som er sløsing med deres tid og våre penger, og som går på sterk bekostning av motivasjonen og dermed frafall).

Så det er veldig hyggelig å se at det er så bred enighet om dette tiltaket i Hovedutvalget kun to år etter at Høyres gruppe rettet lyset på det. Her viste posisjonen at de ikke er fremmed for å komme med tiltak som er et av opposisjonens kjepphester. Det må de berømmes for!

Kjønnskvotering og fritt skolevalg

Derimot gikk opposisjonen på et lite nederlag under behandlingen av sak 69/09. Da foreslo Høyre og Frp ved Ove Vanebo atter en gang at vi skulle innføre fritt skolevalg i Buskerud og at vi skulle fjerne bestemmelsen om at det skal benyttes moderat kjønnskvotering ved inntaket til videregående opplæring. Fritt skolevalg er vi forsåvidt blitt vant til å tape nå, men vi gir ikke opp fordi vi mener at det er en viktig del av elevdemokratiet å kunne velge skolen sin fritt selv. Å fjerne bestemmelsen om moderat kjønnskvotering er også en selvfølge da det går på sterkt i mot lik rett til utdanning. Håpløst å si at kjønnet ditt faktisk skal telle på opptaket. Finnes det noe mer tydelig eksempel på diskriminering?

Julelunsj

Hovedutvalget jobbet effektiv og ble belønnet med en eksemplarisk dandert og servert lunsj fra elevene på Åssiden videregående. De var utrolig proffe, dannede og dyktige! All honnør til dem for en god avslutning på hovedutvalgsmøtene for å år.