Arkiver for januar, 2010

PowerTech på NRK i 1994

Posted: januar 31, 2010 in Teknologi
Stikkord:

Dette er et intervju med gutta i PowerTech av Tande P. i 1994, og det er helt fantastisk priceless! En must-see!

Hvis internett er et internasjonalt firma, hvorfor må man da gå innom dere?

Reklamer

På onsdag lansere Apple et nytt produkt som de håper kan fylle mellomsjiktet mellom smartphones (iPhone) og laptopper (MacBook), nemlig the iPad. Det har blitt skrevet utrolig mange gode kommentarer på dette produktet (bla. NrkBeta, EspenAndersen og Tom Arild Haugen), så jeg skal kun komme med et par bemerkninger jeg har i forhold til hva jeg umiddelbart tenkte om dette produktet og litt om mediebransjen som kanskje hadde størst forhåpninger til den vakre, lille gjenstanden.

Mine tanker

Igjen så har Apple lansert med et nytt produkt som ble hauset opp til det ekstreme. Som med introduksjonen av iPhonen så har den fått kritikk for manglende komponenter (USB, SDcard-leser, kamera osv). Dette er selvfølgelig rett og rimelig å påpeke, og jeg er ikke uenig i at dette er mangler, men det er også skivebom. Apple har hverken med iPhone eller iPad kommet med noen betydelige teknologi-pushere, men dette er produkter som har innovert (hvis det er et ord, prøver i alle fall å si «å gjøre oppfinnelser til innovasjoner») eksisterende teknologi (antar selvfølgelig kun når det gjelder iPad). Apple har med iPad’en gjort et forsøk på å besvare spørsmålet «hva skal jeg med en tablet». Dette spørsmålet er det vanskelig å si om de har klart å besvare uten at jeg får produktet i hendene, men hvis de har lagt inn den samme brukervennligheten og naturlige logikken som vi finner i iPhone så tror jeg kanskje vi er der.

Med denne innovasjonen så har Apple også laget en plattform for innovative programmer. Og det er på dette punktet «trikset» kommer inn. Det er økosystemet og hvordan det blir brukt som er det avgjørende for dette produktet og hva det kan bety for forskjellige bransjer og bruksområdene. Personlig har jeg stor tro på en revolusjon innen pedagogikk, kreative yrker og for selgere.

Mediebransjen

Apples iPad er ikke et produkt skapt for å redde mediebransjen, men gir mediene nå en plattform der det kan være mulig å begynne å ta betalt for tjenestene sine igjen. Men det må være mediene som redder seg selv.

De kan kun oppnå betalingsvillighet hvis de kan lage applikasjoner og ordninger som tilsvarer den sømløsheten som ligger i iPad/iPhone og nyttegjør seg av den nye plattformen. De kan ikke kun putte en mer eksklusiv utgave av nettavisen sin. Det må være en sømløs integrasjon mellom papir, nett og multimedia som gjør alt annet «tungvint».

Jeg tror forøvrig også at en joint venture mellom en operatør og et mediehus (evt. flere mediehus. Hva med å få både tilgang til spesialutgave av VG samt TV2 sumo?).

Apple iPad vil ikke redde mediebransjen, men den gir i alle fall et halmstråd å gripe etter.

Se Apple iPad bli introdusert

Se en introduksjon av enheten

Ricky Gervais Live

Posted: januar 27, 2010 in Trivia
Stikkord: ,

De fleste kjenner han som David Brent fra The Office (UK), men Ricky Gervais er også en utrolig morsom stand-up komiker. Jeg har funnet og laget spillelister av to av showene hans på youtube. Enjoy!

Politics

FAME

Hvis du vil se showene i en playlist (showet går automatisk videre til neste del) må du bruke linkene og ikke se filmene embedded på denne bloggen. Hvis noen vet hvordan man kan embedde spillelister fra youtube på wordpress så er det bare å si i fra.

Christopher tipset om at Gervais har gode show.

Kvotekvinner og Maktmenn

Posted: januar 26, 2010 in Samfunn
Stikkord: , ,

I dag møtte jeg som vara i Likestillingsutvalget i Buskerud Fylkeskommune for første gang. Dette er et utvalg Høyre (med støtte fra FRP) har foreslått å legge ned i Fylkestinget. Ikke fordi vi er imot likestilling, men fordi likestilling må være en selvfølgelig del av alt arbeid i fylkeskommunen. For å stjele retorikk fra Henrik Syse så må likestilling være en ingrediens og ikke kun et krydder på toppen av arbeidet vi skal gjøre. Likestillingsarbeid er ikke noe som skal outsources til dette obskure utvalget.

Uansett, vi har ikke flertall i fylket og jeg er vara, og i dag møtte jeg og gjorde så god jobb som mulig. For å feire mitt første møte så skal jeg publisere en artikkel i kjønnskvoteringsdebatten. Både fordi jeg ikke har motivasjon til å skrive en artikkel om kjønnskvotering (ikke veldig politisk korrekt at folk med svamplegme skriver imot kjønnskvotering), men kanskje enda viktigere for å gjøre denne bloggen litt mer varierende så er denne artikkelen skrevet av Lene C. Westgaard aka. Frk. Anti-kvote Westgaard aka. Frk. Høyre. Dette er en veldig god artikkel som jeg anbefaler at dere lese:

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Kvotering er en kampestein av en intensjon, men den asfalterer like herlig den samme veien rett ned i varmen.

Kampen for kvotering er en kamp som knuser kvinner. Det er ikke likestilling å gi fordeler til det ene kjønn, det er diskriminering. Vi kvinner er faktisk ikke en ensartet gruppe, vi er individer, og bør ikke behandles som en saueflokk med én retning og én vilje. Det eneste vi har felles er noen fysiske attributter som absolutt ikke burde ha betydning i et styrerom, på et jobbintervju eller i en vurdering om hvorvidt vi bør få en studieplass eller ikke. Skal én gruppe kvoteres inn, må en annen gruppe diskrimineres ut.

I følge mange av mine mer radikale ”medsøstre”, er den eneste legitime forklaringen på skjevhet mellom kjønn i samfunnet generelt, og i toppstillinger i akademia spesielt, at menn i alle år, og fortsatt den dag i dag, konspirer for å holde oss kvinner nede. Løsningen er for dem svært enkel – kvotering.

Jeg kjøper ikke den.

Kvotering innebærer at fokus på kjønn opprettholdes, mens målet bør være det helt motsatte, nemlig at mennesker betraktes uavhengig av kjønn. Kvotering skaper presedens for at diskriminering er noe vi godtar, ja faktisk applauderer, bare vi mener å ha gode nok grunner.
Men hva skjer så når akademias yppersteprester, professorene, ansettes ut i fra fysiske forutsetninger, ikke kvalifikasjoner? Jo, det går utover studentene og kvaliteten på undervisningen som serveres. Studentene har krav på at faglige og pedagogiske vurderinger skal ligge til grunn når forelesere ansettes, ikke kjønn. Når man velger en fagretning og et studiested, er det viktig for en student at foreleserne er gode formidlere med høy faglig kompetanse. Jeg tviler på at mange studenter velger institusjon etter kjønnsfordelingen blant de ansatte. Det er fordi det er faget som står i sentrum – slik bør det også være i ansettelsesprosessen.

Enkelte hevder at kvinner innehar visse egenskaper som utfyller eller kompletterer sammensetningen i en arbeidsplass. Det er for øvrig det eneste legitime grunnlaget for å søke en likebalanse mellom kjønnene ved ansettelse. Problemet er, at kjønn definerer verken personlige egenskaper eller holdninger. Søker en arbeidsplass etter mennesker med andre verdier enn det de som allerede er ansatt har, er det jo personer med nettopp disse egenskapene man skal søke etter – ikke et bestemt kjønn.

Likestilling mellom kjønnene må bety at mennesker behandles uavhengig av kjønn, som for eksempel ved studieopptak og ansettelser. Debatten om kvotering til styrer avslører tydelig mangelen på debatt om prinsipper i samfunnet som helhet. Selv deler av Høyre, med Ansgar Gabrielsen i spissen, anså tvang som en god måte å endre holdninger på. Det bekrefter at det er på tide at noen tør å ta tak i de utfordringene vi har på dette området, sette de på dagsorden, og ikke bare pynte på med litt kvotering her og der fordi det gir oss god samvittighet og er i vinden akkurat nå. Kjønnskvotering gir kanskje utjevning, men det gir absolutt ikke likestilling.

Kampen om kvotering står mellom dem som vil forandre statistikk og dem som vil forandre holdninger. Er vi heldige vil tvangskvoteringen forandre statistikken, men aldri det som er virkelig viktig: Det underliggende problemet med holdninger til kvinner i slike posisjoner. Kanskje bidrar kvoteringen til å opprettholde nettopp de holdningene forkjemperne forsøker å rive ned? Man oppretter ikke likestilling gjennom politiske vedtak.

Holdningene er problemet, det er jo ikke plausibelt å hevde at ett kjønn er generelt overlegent det andre, og det er det svært få som gjør. Evolusjonen fremmer fordelaktige egenskaper, samtidig som den preserverer egenart, så når kvinnen er overlegen på ett felt, har gjerne mannen egenskaper på et annet. En god byttehandel som gjør at kjønnene utfyller hverandre.

Når du leser neste forskningsrapport, kanskje lagt frem av senter for kvinne- og kjønnsforskning, som fremhever de overlegne kvalitetene til et bestemt kjønn, siden 80-tallet som oftest kvinnen – tenk på hvorfor, og hva det annet kjønn fikk i byttehandelen.

Jeg tror forskjellen på evne og motivasjon mellom kjønnene er undervurdert i denne sammenhengen. Kvinner og menn har ulik motivasjon på ulike områder, men det betyr ikke alltid at evnene er ulike. Jeg mistenker at ”min” mann uproblematisk kan lære seg å ta med tomme toalettruller ut fra badet, tørke støv og stryke sine egne skjorter, det er motivasjonen det skorter på. Akkurat som jeg sannsynligvis uten problemer kan bli svært flink i mattematikk, eller lære meg å kjøre trailer – jeg har bare ikke lyst, for det interesserer meg ikke, jeg er ikke motivert. Et statlig regulativ vil ikke endre på det.

Affirmative Action, eller kvotering, brukes hyppig i mange tidligere britiske kolonier, fra USA til New Zealand. I New Zealand har såkalt positiv diskriminering/affirmative action ført til større rasehat og diskriminering sosialt. I USA har afroamerikanere som Ward Connerly, styreleder ved University of California i 12 år, og leder av American Civil Rights Institute, jobbet hardt for å innføre fargeblinde opptak til høyere utdanning. Dette ble innført ved UC i 1998, og førte til en økning i opptaket av grupper som tidligere ble sett på som «svake» og «hjelpetrengende». Connerly sier at hans kamp mot kvotering er basert på hans egen tid som student. Da han var student visste han at andre afroamerikanere på campus var sterke studenter, studenter som hadde jobbet hardt for å komme dit de var, og de nøt stor respekt i miljøet. I dag tror mange at om du er svart, har du fått hjelp til å komme dit du er, selv om du egentlig ikke fortjener det. Fordommene forsterkes av kvoteringen. Slike fordommer møter mange kvoterte kvinner i styrerommene rundt om i Norge, og fortsatt kvotering vil bare forsterke disse.

Man kan aldri avvikle én urettferdighet gjennom å innføre en ny, særlig ikke når intensjonen er å bygge opp en gruppe, som med kvotering snarere tvert i mot stakkarsliggjøres og brytes ned. En form for diskriminering fjerner ikke en annen, på samme måte som man ikke kan bekjempe krig med krig. For hva gjør at man velger en person inn i styret i sin egen familiebedrift, hva gjør at man ansetter akkurat den ene på et jobbintervju? Jo – det er kvalifikasjonene. Man vil at personen som velges eller ansettes skal gjøre en best mulig jobb, uavhengig av kjønn. Nedprioriteres kvinner fordi vi er nettopp kvinner, er det holdningene vi må komme til livs. De forsvinner ikke når man kaster ut en bedre kvalifisert mann av bedriften, de forsterkes.
Kvoteringen av kvinner legger til grunn at markedets mekanismer ikke passer for oss, «det svake kjønn» – at vi behøver særbehandling og utviklingshjelp, hvis ikke vil ”de tøffe gutta” konspirere mot oss, undertrykke og ekskludere oss.
Dette argumentet impliserer at vi har ulike evner, at kvinners evner for å klare seg ikke er like gode som menns. Her kommer motivasjonen inn igjen. Kvinner og menn, viser forskning, har omtrent like ”evner” når det gjelder sex. Menn er derimot mer motivert enn kvinner på dette området – mye mer motivert. Slik er det også i arbeidslivet. Over 80 % av de som jobber over 50 timer i uken, er menn. Motiverte menn.

Det fører oss fra sex, via motivasjon og over til likelønn. Ønsker vi å oppnå lik lønn for kvinner og menn, må vi få Stortinget til å vedta lik lønn for mindre arbeid, fordi vi kvinner jobber mindre. En behagelig tanke jenter, men så lenge vi ikke støtter ekstremistiske kvinnegruppers syn på menn, dessverre helt ugjennomførbar.

Samtidig som menn er overrepresentert i ledelsesposisjonene i samfunnet, glemmer fruene i røde strømper at menn også er overrepresentert i det nedre sjiktet. Menn er i overveldende flertall i fengsler, blant hjemløse og i farlige jobber. Over 90 % av de som mister livet i jobbsammenheng er menn. Vil kvinnene kvoteres inn der også? Menn tar generelt flere sjanser enn kvinner. Modige, vil de nok definere seg som, dumdristige, sier kvinnene bak. Resultatet som følger av dette er at menn oftere gjør suksess, samtidig som deres handlinger oftere ender med tragedie.

Det kan også spekuleres i om menn har en grunnleggende usikkerhet i sosiale sammenhenger, med bakgrunn i at menn har en noe annen sosial adferd enn kvinner. Menn har ofte flere, grunnere vennskap med andre, mens kvinner har færre og dypere forhold til sine venner. Det fører til at menn er sosialt sett mer usikre og urolige, og derfor har større sannsynlighet for å gjøre gale, onde eller heroiske stunts, som igjen fører til at de dør tidligere enn kvinner.

De har altså større spredning i livssituasjon. Vi kvinner ”safer”. Det fører til at vi ikke like ofte gjør det elendig i livet, men heller ikke fantastisk. Utvalget av kvinner helt i topp og helt i bunn er følgelig mindre.

For at kvinner virkelig skal kunne likestilles med menn må kvinner kvalifisere seg og få jobben de søker fordi de er best, enkelt og greit. Kvotering senker kvaliteten i mange styrer i dag, fordi gruppen av kandidater er for snever for mange av bransjene i næringslivet. Fire av fem nordmenn mener det er feil å kvotere kvinner inn i mannsdominerte yrker, og kvotering oppfattes av mange som grunnleggende udemokratisk. For meg innebærer kvotering først og fremst at fokus på kjønn opprettholdes, mens målet bør være det motsatte: at mennesker betraktes uavhengig av kjønn.

Kjønnskvotering gir utjevning, men neppe likestilling. For kvotering er i seg selv diskriminering – med et statlig godkjenningsstempel på. Det å være kvotert pga. sitt kjønn står i motsetning til det å bli betraktet som individ. Hensikten er riktignok å kompensere for annen diskriminering, men i virkeligheten gjør man ikke noe med denne diskrimineringen. Man bare dekker over symptomene. Uansett hvilken gruppe man ønsker å tildele spesielle kvoter, så nekter man individene i denne gruppen å bli anerkjent nettopp som individer. Vi kvinner tillegges ofte holdninger som vi ikke nødvendigvis har, samtidig som tilhørighet til en gruppe får større betydning enn våre personlige kvalifikasjoner. Det virker like provoserende på en sterk og dominerende kvinne i toppen av et stort konsern, som en sympatisk og omsorgsfull kvinne i et omsorgsyrke. Mange kvinner kan ha mer til felles med menn enn sine medsøstre nettopp fordi vi som individer er svært ulike.

Vi kvinner har faktisk bare én ting til felles, og det er at vi er kvinner.

Høyrekvinnene fortsetter sin kamp mot diskriminering og kvotering, og foreslår å gi foreldre full valgfrihet når det gjelder fordeling av fødselspermisjonen mellom mor og far. Dette er veldig viktig forslag hvis man bryr seg om grenser for politikk. Noen ting må befolkningen få lov å bestemme selv.

Det ser også ut som foreldre i Norge er drittlei av å ha brysomme og maktkåte politikere, som barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken, på kjøkkenet sitt. En måling utført av InFact for Verdens Gang viser at over halvparten av foreldre spurt er enige med Høyre. De ønsker å ta ansvaret for denne fordelingen, og Høyre har tillit til deres valg. Samfunnet har kommet lengre enn at vi må kvotere og fordele. La folk få friheten til å bestemme over eget liv! Tillit gir ansvarsfølelse.

Kanskje ikke så rart da at Høyre fosser frem på meningsmålingene.

Dagens ikke-unnskyldning

Posted: januar 20, 2010 in Trivia
Stikkord: , ,

Dilbert.com

Vil du forøvrig bli som Dilbert og lære å skrive konsise eposter så er det bare å gå inn på five.sentenc.es (via @torbjornaamodt)

Fredag leverte jeg endelig preliminary thesis’en min. Denne besto i stor grad av en omfattende article review. Fra denne og en del annen artikkellesing på BI så er det et par ting som slår meg (slike tanker kan jeg nok takke min veileder for at jeg har).

For det første så er den en del akademikere som tar for litt for lett på de når de skal lage statistiske modeller. De ender da opp med unøyaktige målinger eller måling av noe annet enn de påstår. I tillegg eller alternativt så er det en del som tar lett på resultatene fra de statistiske analysene sine, og tilskriver dem egenskaper de ikke har.

Statistikk kan i svært liten grad bevise noe som helst. Det kan avkrefte hypoteser og gi indikasjon på relasjoner. Men positivt påvise et årsaksforhold er det verre med. Statistikk tar heller ikke høyde for om forklaringsvariablene som er valgt er riktige. Statistiske modeller ser kun på tallene – derfor er det forskerens eller analytikerens rolle å se på resultatene i sammenheng med alt annet og uttale seg med varsomhet.

Det bringer meg over på det jeg skulle skrive om nemlig offentlig eierskap sin effekt på investoravkastning. Nordea Investement Management har gjennomført en analyse der de har funnet at børsnoterte selskaper hvor staten har en eierandel har gitt eierne dobbelt så stor avkastning som andre selskaper på børsen de siste 10 årene. Det er da en del som har tilskrevet egenskapene ved offentlig eierskapsutøvelse denne meravkastningen. Da tror jeg man går i fellen som en del av akademikerne nevnt ovenfor går i.

Jeg tror det er mye mer sannsynlig at det er bedriftenes egenskaper og ikke ikke eierskapsutøvelsen som er grunnlaget for denne fortjenesten.

De børsnoterte bedriftene som staten har eierskap i er i stor grad tidligere monopoler eller offentlige etater. Disse bedriftene har derfor enten en lukrativ tilgang til verdifulle råvarer (Statoil) eller er den største aktøren i markedet innenfor verdinettverket (Telenor og DnBNor). Disse selskapene har med andre ord særlig gode forutsetninger for å gjøre det bra.

Nå husker ikke jeg, men jeg har jo hørt historier om at det fort kunne ta opptil et år fra man bestilte telefonlinje fra televerket til du faktisk var oppe og kunne ringe hjem til mamma. I dag kan man kjøpe en telefon og begynne å ringe i løpet av minutter. Det er i alle fall en indikasjon på at det ikke er det offentlige eierskapet som er nøkkelen til suksess.

Jeg tror nok det heller er de disiplinerende effektene fra konkurranse kombinert med disse lukerative markedsposisjonene som legger grunnlag for meravkastningen enn det offentlige eierskapet. Uansett er det vanskelig å komme til konklusjonen at offentlig eierskap er effektivt og god for økonomien. Det viktig at verdiskapning en kommer fra gjennom privat sektor og at staten finansieres via skatter og avgifter.

Problemet er nemlig at staten ender enten opp med å komme i situasjoner der den enten blir en dårlig eier eller en dårlig forvalter når den type spørsmål krasjer.