Forbrukerrettigheter vs. Apple

Min opplevelse med kjøp av en Mac som ikke fungerte som den skulle og en forbrukerkjøpslov som fungerte som den skulle. Dette er en post uten noen store poeng, kun en deskriptiv post om min opplevelse.

…hun repliserte at jeg var kunde hos Eplehuset og hadde krav på ny maskin. Hva et eventuelt vedtak hos Apple skulle bli var deres problem, og det kulle ikke jeg tenkte på. Jeg hadde hatt mer en nok å gjøre med en maskin som var feilvare.

27. september 2008 byttet jeg ut min gamle traver en Apple MacBook Pro 12″ som hadde behandlet meg godt i 4-5 år, men som hadde levert søknad på å tre over i pensjonstilværelsen (maskinen fungerer fortsatt, og blir bruk som surfemaskin hos han far). Jeg dro til Eplehuset på Steen og Strøm for å investere i en ny maskin, en BlackBook 13″, og hadde store forventning til at den skulle leve opp til den standarden jeg hadde blitt vandt til fra 12″er’n. Maskinen fungerte godt frem til høsten 2008 hvor den begynte å oppføre seg veldig tregt. Jeg prøvde å fikse dette selv ved å reinstallere OSX. Spiker’n i kisten kom når Time Capsule-enheten min nektet å fortsette å ta back-up i januar 2009.

–

30. januar 2009 leverte jeg maskinen til service første gang hvor jeg mente at det var hardware fail, men Eplehusets servicefolk mente at jeg var en ubrukelig bruker som hadde installert mye tull som tullet med operativsystemet.  Tiltross for at jeg selv hadde installerte OS’et på nytt flere ganger så ønsket de å gjøre det selv ved første service. Dette gikk jeg med på. 5. februar fikk jeg maskinen tilbake uten omkostninger. Nå skulle alt være bra.

25. februar 2009 leverte jeg maskinen tilbake igjen for samme feil. Eplehuset gikk med på å bytte Harddisken. 5. mars fikk jeg maskinen tilbake med ny harddisk.

–

I løpet av det neste halvåret så opplevde jeg de samme problemene og var redd for at det faktisk var bruken min som gjøre maskinen min treg. Jeg reinstallerte operativsystemet gjentatte ganger (ofret bla en del bilder) og ble mer og mer forsiktig med hvilke programmer som ble installert og hvilke filer som ble lagt inn på maskinen.

–

18. november 2009 måtte jeg levere maskinen på service igjen fordi BlackBooken ikke fant harddisken (oppstart med spørsmålstegn). Denne gangen fikset jeg også topcase (vanlig problem på plast MacBook’ene) sammen med harddisken. 19. november fikk jeg maskinen tilbake fullt fikset (creds for rask service).

–

Maskinen fungerte igjen, men jeg hadde åpenbart mistet begrepet på hvordan en fungerende maskin skal fungere da den eneste maskinen jeg kunne benchmarke med var en tablet med Windows Vista og det var ikke mye bedre (tvert i mot).

–

28. mai 2010 leverte jeg igjen MacBooken min for samme problem. I tillegg kom det skrapelyder fra harddisken. Denne gangen mente jeg at jeg hadde krav på ny maskin. Det mente ikke servicemannen fra Eplehuset i folkepassasjen fordi han ikke fant problemer med harddisken, og jeg kun hadde byttet denne to ganger før. Jeg gikk med på å la dem kun installere operativsystemet på nytt. Senere på dagen fikk jeg maskinen levert ut igjen.

–

Maskinen var fortsatt ikke vesentlig bedre, men det gikk å bruke den til tross for en del stressutfordringer. Jeg valgt å fortsette å bruke den til jeg fikk levert masteroppgaven 1. september 2010.

–

20. oktober 2010 Dro jeg igjen til Eplehuset i Opera-passasjen. Denne gangen viste også diskverktøyet at harddisken var ødelagt og måtte byttes. Nå var tonen en helt annen fra Eplehuset side. For det første sa servicemannen uoppfordret at dette åpenbart var en reklamasjonssak hvor jeg hadde krav på nytt produkt. Han sa at saken skulle hastebehandles, men at det fort kunne ta en uke før jeg fikk et klart svar. Servicemannen opplyste også om eget initiativ om detaljer i forbrukerkjøpsloven og forklarte meg hvor sterkt jeg sto (ting jeg burde fått vite tidligere). Bla. at det er kundens oppfattede feil på produktet og ikke nødvendigvis den nøyaktige feilen som kun trenger å gjentas tre ganger for at man skal kunne reklamere på produktet.

–

Få timer etter kom min andre positive overraskelse. Linda som driver Eplehuset på Steen og Strøm ringte å sa at hun hadde set at «en av kundene hennes» hadde levert inn maskinen sin med krav om reklamasjon. Hun sa at jeg kunne komme med en gang å få ny maskin hos dem. Jeg spurte om ikke de måtte vente på vedtak fra Apple (slik servicemannen fra Folkepassasjen sa) hvorpå hun repliserte at jeg var kunde hos Eplehuset og hadde krav på ny maskin. Hva et eventuelt vedtak hos Apple skulle bli var deres problem, og det kulle ikke jeg tenkte på. Jeg hadde hatt mer en nok å gjøre med en maskin som var feilvare. Jeg hadde dog ikke noe spesielt lyst på en hvit MacBook (jeg betalte jo faktisk en tusenlapp eller noe for å få en sort MacBook forrige gang), og spurte om jeg kunne få oppgradere til en MacBook Pro 13″ (selvfølgelig med et mellomlegg på 1490kr). Dette var ikke noe problem.

–

Løsningsorientert!

–

Slik har da min historie vært. Slitsomt å jobbe med et feilprodukt, men du verden å deilig det er med ny MacBook Pro.

–

Link til Forbrukerkjøpsloven

–

Gjennom perioden oppfattet jeg som regel Eplehuset som omsorgsfulle folk, og jeg har forståelse for at feilen min var en utfordring (har enda ikke funnet ut hva som var feil, kun symptomene).

 

Totaltsett vil jeg gi saken en svak karakter 4 – Hadde jeg hatt råd så hadde jeg kjøp meg en ny mac… Men det hadde jeg ikke og da ble det loven med tiden til hjelp som løste saken.