BIs Statsbudsjettseminar 2011

BIs Statsbudsjettseminar 2011

I dag har jeg deltatt på BIs Statsbudsjettseminar 2011. Det har vært oppløftende å høre andre enn politikere og deres rådgivere snakke om budsjettet.

BI stilte med et sterkt lag og bredt fokus, først i forhold til endringene i skattene med Ole Gjems-Onstad, så Hilde C. Bjørnland som så på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av prosjektet, og sist med Torger Reve som prøve å finne satsningsområder og visjoner i budsjettet (spoiler: han hadde en vanskelig jobb).

Jeg har etter beste evne skrevet et lite referat som jeg håper er til interesse. Egne meninger eller tillegg er i […]. De publiseres nå mens det er interessant, og så vil jeg pusse på språket og utdype etter hvert.

—————————————-

Rektor Tom Kolbjørnsen åpnet med å kalle det et Statsbudsjett i Lykkeland. For hvor andre land sliter med å få budsjettet til å gå opp og hvordan de skal håndtere etterdønningene fra finanskrisen er debatten i Norge hvordan rikdommen skal fordeles.

Ole Gjems-Onstad

Professor i jus – Ekspert på skatterett

• Norwegian Last Taxfree Downloading Day

Alle er ikke pensjonister, men alle laster ned fra nettet. Vi kan skrive inn 30 juni 2011 i kalenderen det er Norwegian Last Tax-free Downloading day. Da blir nedlastning fra utlandet påført 25% mva. 200 kroners grensen vil ikke gjelde da den kun gjelder på varer og ikke tjenester, og ”elektroniske varer” blir juridisk sett på som tjenester.

Norske bedrifter har allerede mva på nedlastinger fra utlandet.

Effekten er at fildeling mellom enkeltpersoner (stjeling) blir enda mer attraktivt.

Tror ikke 80% av innkrevingen blir vanskelig. De store og seriøse aktørene vil ikke la være å registrere seg. Utfordringen ligger hos skatteetaten som må utvikle et system for de utenlandske aktørene. Byrden ligger hos den utenlandske selger, så hvis et nettsted ikke har registrert seg så får man se på det som en rabatt.

En annen utfordringer er at det utenlandske nettstedet må skille mellom forbrukere og firma. For det utenlandske nettsted skal kreve inn mva fra forbrukere, men norske bedrifter skal beregne mva’en selv.

Artikkel i DagensIT om dette

• Hovedinntrykk

Dette er det budsjettet der det fremmes færres skatte endringer noen sinne. Dette sier en del ikke bare om den sittende regjeringen, men om landet. For den sittende regjeringen har egentlig også viderefør budsjettet fra en borgerlig regjering. Det er stor enighet om høye statlige utgifter, og da er det automatisk enighet om høyt skattenivå. Skatte debatten er mer bjeffing enn biting i Norge.

Med en rødgrønn regjering så er intet nytt, godt nytt for næringslivet.

Noe man har forventet skulle komme var restriksjoner i forhold til redusert norsk skatt ved lånebelastede norske datterselskaper. Altså der utenlandske selskaper har datterselskaper med mye gjeld til det utenlandske moderselskapet betaler teknisk sett ut renter og avdrag istedenfor utbytte. Og renter og avdrag er ikke skattebelagt, og der er egentlig veldig merkelig. Sverige og Danmark har innført slike restriksjoner.

Bedrifts- og kapitalbeskatningen er i følge OECD den mest skadelige skatten for verdiskapning. I 1992 var vår skatt på dette konkurransedyktig, men siden da så har de andre landene redusert sine skatter, men vi ikke har gjort noe. Det gjør at vi er mer konkurransedyktig i dag.

Spesielt er det den sære formueskatten som er utfordringen. I dag er det kun Norge, Frankrike og Sveits som har dette.

Prinsen for å oppheve formueskatten er 13,3 milliarder. Den borgerlige regjeringen bør ta noe av skylden for at formueskatten fortsatt eksisterer. Da de innførte 25% mva (fra 24%) så økte skatteinntektene med 10 milliarder (kunne dekket formueskatten). I tillegg så burde de klart å fjerne formueskatten da de innførte utbytteskatten.

• Skatteløftet

Regjeringen skatteløfte er å holde skattenivået fra 2004-nivå. MEN, kommunal eiendomsskatt skal holdes utenfor dette regnestykket. Denne skatten har økt fra 3,5 milliarder til 6,5 milliarder. Nå vil også regjeringen at kommunene skal få muligheten til å kreve inne eiendomsskatt fra næringseiendom. Kommunene kan da også la være å belaste privat boliger, men kun næringseiendom. De er en litt faretruende utvikling. Nå skal kommunestyrene få muligheten til å innføre eiendomsskatt uten at det gjelder dem.

• Pensjoner

Det blir en lettelse for de med pensjon < 318 000 kr og en skjerpelse for dem med pensjon > 441 000 (>388 500 for enslig AFP-pensjonist).

Dette er en utfordring i forhold til det at man ønsker at å stimulere arbeidslinjen og høy utdannelse. De er ikke mulig å gjennomføre utjevning og stimulere samtidig. De nye incentivene går i feil retning. Belønner ikke høy utdannelse og lang arbeidsinnsats, men dem med lav utdannelse og liten arbeidsinnsats.

Teit argument av Finansminister Johnsen å si at siden han kan ta denne skatten så kan andre gjøre det. Da blir politikken altfor sentimental.

• Arveavgift

Størst potensielt skille i praktisk politikk. Koster kun 2,2 milliarder å oppheve. Holder seg for øvrig lik.

• Skatteunndragelsesutvalget NOU 2009:4

Følges nå lite  opp.

Hilde C. Bjørnland

En av Norges fremste samfunnsøkonomer.

• Handlingsregelen

For å oppklare en misforståelse så er det ikke slik at man skal holde seg på 4% til en hver tid, men over tid så skal man ligge i en 4% bane. Altså bruke mer i dårligere tider og bruke mindre i gode.

Regjeringene har siden handlingsregelen ble innført kun brukt mer eller litt under handlingsregelen. Men regjeringen må bruke betydelig mindre enn handlingsregelen for å komme tilbake på en 4% bane.

Siden i fjor så virker det som man kommer seg tilbake til 4% fortere enn man trodde. Grunnen til dette er ikke at man har kuttet, men at staten har fått mer inntekter fra skatter, mer utbytte, og de enste kuttene man kan se er på sykepenger og asylsøkere. Reduksjonen i sykepenger og asylsøkere er ikke aktive kutt, men konsekvenser av anslått mindre sykefravær og færre asylsøkere. Det er også gjort noen justeringer i modellen fra finansdepartementet, men det er utydelig hvorfor. Så hvordan man har nærmet seg handlingsregelen er veldig utydelig, men det som er sikkert er at det ikke er fordi man aktivt har fått inn å kuttet.

Hvis vi ser på fastlandsøkonomien til Norge så har vi et budsjettunderskudd på i overkant av 6%. Dette er et større underskudd enn bla. Danmark, Sverige og Tyskland mindre. De som har likt eller høyere underskudd enn Norge er under sterkt press for å kutte i utgiftene (altså redusere underskuddet sitt). En slik diskusjon er ikke reell i Norge, fordi vi ikke opparbeider statsgjeld, men tar av sparepengene våre.

• Rike har høyere forbruk

Slik er det med stater også. Fordi i er et rikt land så bruker offentlig sektor mer penger. Det offentlige utgjør 60% av den Norske fastlandsøkonomien [er ikke 100% sikker på dette tallet. Det gikk litt fort for referenten].

Lønnskostnadene våre i industrien er høy sammenliknet med handelspartnerne vår. Og dette gjør det vanskeligere for konkurranseutsatt sektor.

Samtidig har vi lavest arbeidsledighet i OECD. Men dette er ikke hele bilde. Norge har nemlig høyest andel av folk utenfor arbeidslivet. 20 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder (16-64år) er på trygdeordninger. Dette er urovekkende fordi handlingsrommet i budsjettpolitikken blir innskrenket de neste 10 årene sammenliknet med de forrige 10 årene. Vi skal bruke en mindre andel av petroleumsinntektene til å finansiere en større trygdeutgiftspost (inkl. pensjoner). Økningen i offentlige utgifter i Norge ligger an til å bli kraftigere en de fleste andre land (NB2011 s. 62), og høyere enn de andre nordiske landene.

Torger Reve

Professor i Strategi og konkurranseevne.

Statsbudsjettet 2011 inneholder ingen kutt av betydning. Statsminister Jens Stoltenberg valgte å sette inn Sigbjørn Johnsen som finansminister var for å ha en person som kunne formidle det trauste budskapet om at vi må være nøysomme og spare. Med gårsdagens statsbudsjett.

Bare gjetter på mindre sykefravær

Dette budsjettet peker ikke fremover for å forberede oss på hva vi skal drive med etter oljen. Det er ingen økning på høyere utdanning, spesielt ille er dette for universitetene som har stor studentpågang. Det er ingen økning i FoU. De kutter til og med i forskning på petroleumsteknologi. Den forskningen som Norge definitivt har hatt høyest avkastning på. Giske går ut å sier at han øker næringsrettet forskning. Men det er kun med 20 millioner og det er i prinsippet ingenting når man sier at man satser på forskning.

Er ikke vesentlig negativ til næringseiendombeskatning. Hvis det er et sted næringslivet kan tåle en økt beskatnings så er det på eiendom.

Positivt at det er en økning i Kunnskapsminister Krisitin Halvorsens satsning på å hindre frafall i

1,6 milliarder for å subsidiere norske sjøfolk.

Har ikke gått løs på de store utfordringene i samfunnet; trygdeavgifter, offentlig byråkrati (har kuttet noe i landbruksbyråkrater, men det kan ikke hjelpe så mye for det er så mange av dem).

Litt mer til miljøtiltak, litt mer til rassikring, litt mer til sykehus, litt til NHH så de får en bedre bygg (det trenger de), bygget en radar på en øy. Det gjøres mye litt, men det er ingen framtidsutsikter. De er ingenting i budsjettet å brenne for. Det klær egentlig finansministeren. Den er ingen nye store forskningsprosjekter. Ingenting på fornybar energi. Ingen store samferdselsbudsjetter. Ingen store reformer (kunne vært behov for det innenfor trygd).

Budsjettet er helt greit. Det er ingenting å være stolt av. Det er ingen satsninger. Det henger dårlig over ens med regjeringens ønskede profil.

De tingene de kunne ha gjort har LO stoppet…

Høydepunkter fra paneldebatt

• Dette er et signalløst budsjett. Det er ingen prosjekter som kan vise positive politiske prioriteringer og det er ingen kutt, som heller ikke gir noen ”negative” prioriteringer. Hva regjeringen ønsker er vanskelig å se i dette budsjettet. Det veldig snill og grei-budsjett.
• De borgerlige regjeringene i Sverige og Danmark har blitt sagt å komme som en konsekvens av boligbeskatningen.
• Utrolig at det satset så lite på høyere utdanning. Særlig når det flommer med penger. Det virker som det nesten ikke er noen politiske konsekvenser av å overse høyere utdanning.
• Er Norge konkurransedyktig som land å drive bedrifter i? Se på REC og solcelleindustrien. Den er vi i ferd med å miste til Singapore. Singapore gjør to ting: 1. De gir lukrative skatteordninger (som vi ikke har muligheten til i forhold til våre internasjonale avtaler); 2. De satser hardt på FoU. For å tiltrekke seg eks. REC så bygget de et enormt solsenter og sa at REC får 50% skatterabatt ved å bruke senteret. Da ønsker ikke REC lenger å være i Norge.
• Reve: Ikke sikker på om det er positivt at Microsoft kjøpte FAST. Vi får se på litt sikt om de ikke flytter virksomheten tilbake til USA.
• Hva kan gjøres for å gjøre Norge med lukrativ i forhold til beskatning: Sett ned selskapsbeskatningen, men med en økt utbyttebeskatning.